Solveig ønsker hele slekta velkommen, kanskje det snart er tid for nytt stevne.
Min farmor sto ute en kveld på Korseberg og så opp på månen som lyste stor og gul. Hun lengtet hjem til Djupvik og sa til meg som var liten - "tenk månen lyser like godt for alle mine i Djupvik som for oss her, enda det er 170 mil borte".
Det steg nok et ønske hos meg også til å besøke og bli kjent med min slekt som var utenfor rekkevidde. Hun sa mange ganger: "Bare vent til du blir stor, da skal jeg ta deg med til Djupvik". Det ble jo aldri noe av da hun var gammel og syk i flere år før hun døde da jeg var tolv år. Jeg har til gjengjeld tatt igjen fra 1986 med mange turer.
Grunnlaget for mitt ønske om å finne slekta var lagt.