HISTORIEN FRA MITT FØRSTE OG SENERE MØTER MED VÅRE AMERIKANSKE SLEKTNINGER.
En gang sommeren 1999 ringte Laila Paulsen fortvilet og ba meg komme med en gang til Djupvik. Hun hadde uventet fått en telefon fra Lyngen bibliotek der de fortalte at det skulle komme amerikanere på besøk som muligens var vår familie. Laila kunne ikke snakke engelsk og fortvilelsen var stor. Jeg måtte bestemme meg fort, og to dager senere satt jeg på flyet.
Jeg hadde i mellomtiden konferert med Kirsten Gaare, Steinar Blix, Elsa og Thor Røkenes. Elsa’s kommentar har blitt ordtak; ”jeg tar maten og du tar praten”.
Etter ankomst til Tromsø ringte jeg flere hotell, og fikk til slutt snakke med Wendy Zander og søsteren Nancy Johnson. Vi hadde planlagt å hente dem på hotellet og deretter kjøre til Djupvik samme dag. De var jo svært overrasket og hadde allerede leid bil. Steinar, Kirsten og jeg kjørte til Djupvik og ble møtt av Laila og Elsa med en god middag. Det var jo spennende om det virkelig var vår familie eller ikke. Vi var forberedt på litt av hvert!
Så viste det seg altså at vi er solid i slekt med hverandre. Gleden var og er stor for at vi endelig kunne få kontakt med de tapte slektningene.
Vi hadde hyggelige dager og ble godt kjent med hverandre. Kirsten og Steinar måtte returnere og det ble Thor Røkenes som kjørte tilbake til Tromsø. Jeg fulgte med til Tromsø for å si farvel og på gjensyn. Dette var starten på slektsgranskingen som kom i gang i Amerika.
I siste uke av oktober 2001 reiste jeg til London for å møte Wendy og Nancy igjen. De ville se Scotland hvor moren kom fra. Jeg var invitert til å bo hos Solveig Dreyer som da bodde på Nato-basen utenfor London. Solveig er datter av Aud (Paulsen) Sorknes. Aud, hennes søster Olaug Dyrstad fra Bodø og jeg reiste sammen. Det ble en tur full av opplevelser i London. Vi fikk bo på Royal Airforce Club og møtte Wendy og Nancy til afternoon-tea på the Ritz Piccadilly. Takket være Solveig Dreyer fikk jeg anledning til å møte dem igjen.
Sommeren 2003 ble igjen et møte og minne for livet. Da kom også kusinene Denice Johnsson og Debby Bee (som er søstre). Ti dager fikk vi sammen i Tromsø og Djupvik. Jeg hadde planlagt det meste og takket være gode slektninger i nord fikk vi alle dagene fulle av opplevelser og i tillegg fantastisk vær.
Takk til alle som stilte seg til disposisjon og gjorde alt hyggelig for oss.
Det ble en uforglemmelig sommeropplevelse.