REISEBREV FRA MIN TUR TIL AMERIKA SOMMEREN 2006
Etter en nøye overveielse bestemte jeg meg i mai for å reise til Amerika.
Den 30. juli reiste Odd Georg og jeg fra Gardermoen kl. 06.30 via Amsterdam og kom til Minneapolis samme dag (på grunn av tidsforskjellen). Vi fikk faktisk søndag to ganger. På flyplassen ble vi møtt av Wendy og Harold Zander. Der kom også Solveig Dreyer (Aud Sorknes’s datter) fra Texas. Hun bor for tiden i Tyskland, men hadde reist over til en av døtrene som bor i Texas.
Vi ordnet med leiebil og reisen startet.
Første mål var Grantsburg i Wisconsin. Det stedet som søsknene Paulsen - Ole med familie, Ingeborg, Martha, Anne Marie og Johanna - kom til først.
Nå har vi jo klart å spore opp hvor alle bosatte seg og levde sine liv.
Det første stede vi reiste til var Plesant Prairie Church Pleasent Prarie Church – kirken og kirkegården hvor Anne Marie og Elias Eliasson med familie ligger gravlagt. Kirken er bygget av familien og andre naboer som hadde bosatt seg i distriktet Pleasent Prarie Church minnestein. Der ligger også Amalie Gaare Amalie Gaare Eliassons gravstein – som giftet seg med enkemann Elias Eliasson i 1904. Det var ubeskrivelig rørende å klappe på disse gravstenene med så mange av familien Paulson. Hele Ole’s familie ligger gravlagt på Riverside Cemetary i selve Grantsburg. Dette var flere kilomer utenfor.
Det var virkelig en overraskelse som ventet oss. Famlien Eliasson, barnebarn og oldebarn av Anne Marie. Oldebarn av Ole Paulson: To Brandstad, onkel og nevø. Edna og Albert Ringerud - hun som har oversatt fra norsk til engelsk alt jeg har skrevet. Begge snakket godt norsk uten å ha vært i Norge, men foreldrene var norske. Pastor Ken Metler med kone Barbara holdt en liten andakt inne i kirken. Han leste og hun spilte piano. Vi ble invitert til middag hos disse to dager senere. Odd Georg og jeg sang også noen sanger. De fire barnebarn Eliasson – fra 8 til 17 år – sang flere nydelige sanger for oss. Det ble så rørende å møte alle disse familiemedlemmene at jeg bare gråt. Men det ble mye latter også. Kirken er hvitmalt, ganske liten og jeg har fått med en historikk over starten, med menighetsrådet og regler over det nystartede menighetslivet. Alle hadde sørget for mat og det var varm mat og kald mat i kjeler og spann. De hadde mange flasker kaldt vann for det var faktisk 40 gr. Celsius da vi kom over! Det var så varmt at luften bare dirret. Det ble ganske hektisk for alle ville snakke med oss og vi skulle se på alle gravene. Ingen hadde lyst til å bryte opp, men familien Eliasson var nødt da det var arbeidsdag på mandag. Jim og Lynn Andrea er tannleger. Nydelig famlie. Byron (det er han som er min tremenning) og Nona Eliason er i 70-årene og pensjonister. Det var helt grusomt å måtte avslutte, men vi var i grunnen ganske slitne. Det var høyt konsentrasjonsnivå!
Wendy og Harold hadde ordnet med overnatting på Trade Lake Inn, et vertshus som lå ved et pent vann. Det var heldigvis aircondition da det var gruelig varmt.
Neste dag – som var mandag 31. juli - dro vi inn til Grantsburg. Wendy hadde ordnet med en kjentmann: Gordon Larsson. Han var kirketjener og kjente alt og alle. Han viste vei og vi kjørte rundt til de forskjellige små kirkegårder med familiemedlemmer på alle. Alle disse kirkegårdene er i liten grad brukt nå – bare noen få familier bruker familiegravene. Det er jo også et avfolket område. Vi reiste rundt å besøkte 5 kirkegårder.
I selve Grantsburg er Ole og Kathrine Paulsson gravlagt Det er en stor familiestøtte med navnet Famlien Paulsson som viser området hvor alle ligger. Der ligger alle sønnene til Ole og datteren Marie Brandstad. Hun hadde en betydelig og stor familie. Brandstad-familien kom fra Moss og var og er en ressurssterk slekt. Det var underlig å sitte ved gravene og tenke på de forskjellige som ligger der. Datteren Hilda ligger gravlagt på St. Olaf. . Hennes ene sønn bodde og er gravlagt i California. Jeg skulle gjerne hatt med hele slekten og vist fram alt sammen.
Mandag kveld var vi invitert av Ken Metler til korøvelse med Barbershop singers. Det er mannskor-bevegelse som er over hele Amerika hver mandag kveld. Vi reiste til Milltown ca 6 mil lengre syd. Kjempehyggelig. Odd Georg og sang et par sanger sammen. Han som er lærer spurte hvor mange norskættede det var der – jo ca. 23 som rakk opp handa. Og hvor mange var svenskættede – jo de tre som ikke rakk opp handa første gang. Altså bare skandinaver!!
På tilbakturen til vertshuset fikk vi oppleve et annerledes tordenvær. Det lynte og braket i alle himmelretninger og det begynte å regne. Heldigvis, for temperaturen begynte å falle noe.
Dagen etter som var tirsdag 1. aug., reiste vi til biblioteket. Gordon visste at det var arkivert nekrologer av Paulsson-familien. Det viste seg å være mange og vi kunne kopiere det vi ønsket. Deriblant kopierte vi også kart over hele området, også det som Ole Paulsson eide. Gårdene er helt kvadratisk oppmålt og er på en acr. – noe over 600 mål hver. Det er god plass mellom husene der!
Det var mye å gå igjennom. Heldigvis hadde vi med Gordon.Vidunderlig flott å ha med en kjentmann og spesielt han som var så godt kjent. Tror han syntes det var moro med oss også. Wendy hadde på forhånd sendt over min slektsbok og alt som var gransket om Paulsson-familien. Han var kjent med alt på forhånd. Vi kan ikke få takket han nok og det skulle vise seg at vi trengte han mer – og han stilte opp.
Samme kveld var vi invitert til Ken og Barb til middag i St. Croix Falls, noen mil lengre nord. På vegne av vertskapet som ikke hadde kommet fra jobb, ble vi tatt imot av Kens kusine Ann Bell og mann. Disse to hadde for et par måneder siden bosatt seg i Grantsburg for en pensjonist-tilværelse der hvor hun var født og vokset opp. Det er altså Ken og Ann som er våre slektninger. Det ble mye musikalsk, vi sang og Ann spilte på det nydelige flygelet som var i huset. Hun er en god pianistinne og det var den ene av døtrene i huset også, som tar eksamen i pianospill i disse dager. Det ble en veldig hyggelig kveld. Vi gav gaver og sang begge nasjonalsangene før vi reiste tilbake til vertshuset utenfor Grantsburg. Ken Metler og Ann Bell er begge barnebarn av Anne Marie Eliasson.
Onsdag 2.august gikk turen videre til Minnesota til Wendy og Harolds forholdsvis nye hjem i Starbuck. Turen tok ca. 4 timer. Harold og Odd Georg kjørte i en bil og vi damene kjørte i vår leiebil. Solveig var en strålende flott sjåfør og alt gikk bra.
Vel framme hos Wendy og Harold fikk vi faktisk bruke hele underetasjen i huset. Det var nyinnredet og hadde nydelige soverom med gode senger. Vi brukte resten av dagen til liten biltur ut i området og en spasertur på stranden av den store innsjøen Lake Minnewaska. Starbuck er en koselig liten by midt ute i prærien i gammelt indianerland. Her var det at Eilert Carlsen og hans barn slo seg ned i 1863 - tre år etter at hans kone og Gammel-Påls søster Rønnog - døde i Djupvik og ble begravet på Lyngseidet. Han emigrerte i hvert fall ikke av fattigdom, men mer av utfartstrang og eventyrlyst. Djupvik var jo en stor gård på den tiden selv om den var delt i to.
Dagen etter, torsdag 3. aug. reiste Odd Georg tilbake til St. Paul/Minneapolis da han hadde avtalt besøk hos venner. Han fikk flott omvisning i disse tvillingbyene av Nick og Mary Eoloff.
Samme dag var det igjen et opplegg for Solveig og meg. Vi kjørte og fikk besøke kirkegården som Eilert Carlsen grunnla til sin død i 1870 Ellertson/Mortenson Cementery. De fleste av hans barn og etterslekt er gravlagt der. Kirkegården er rehabilitert de siste fem årene av Wendy og Harold etter å ha ligget ustelt i mange år. Som kjent har jeg bilder av hvordan den er ryddet trinn for trinn etter å ha vært fullstendig overgrodd. Det var virkelig en opplevelse å se med egne øyne hvordan det ferdige resultatet var blitt. Imponerende. Og rørende.
Vi reiste deretter til en liten by, Alexandria, og i nærheten der besøkte vi et ”winery” der vi kunne smake distriktets viner. Jeg var ikke klar over at det ble dyrket vindruer så langt nord.
Den 4. august hadde vi shoppingtur til Alexandria. Senere et besøk på innvandrer- og indianermuseum. Fantastisk flott oppbygget ved Lake Minnewaska.
Det var det kommet invitasjon til Denice og Randy Johnson i Zimmermann, ca. en times kjøring fra Minneapolis.
Lørdag reiste så Solveig og jeg til St. Paul og fant hvor Odd Georg befant seg. Hentet han og reiste videre til Denice og Randy. Det veldig hyggelig å møte Denice igjen etter hennes og de andres besøk i Norge i 2003. Det var spennende også å bli kjent med Randy. Han er av svensk herkomst. De bor på en nydelig gård i et typisk ammerikansk farmerhouse og Denice har gjort hjemmet spesielt og hjemmekoselig med mange hyggelige detaljer. De visste ikke hvor godt de skulle gjøre for oss. Fra hagestua kunne vi se ørn med unger sirkle over skogen like ved.
Det var forberedt familiesammenkomst på søndag for oss og de som ikke kunne møte på slektstreffet hos Wendy og Harold søndag 13. aug. Søndag ettermiddag kom ca. 25 familiemedlemmer. Stor stas og begeistring. Tenk at vi har så stor familie! Folk hadde med mat – masse mat – Potlock – i kjeler og kjølebagger. Og varmt var det, ca. 40 gr. C.
Treff hos Denise og Randy Johnson
Jo Kristian skulle komme over for å være med på hovedslektstreffet den 13. og han skulle lande i Minneapolis på mandag kveld. Solveig og jeg hadde bestemt oss for å ta samme ruta om igjen, nemlig å reise til Grantsburg en gang til. Vi trengte mer tid og Jo Kristian måtte se det vi hadde sett og å oppleve The Cozy Kitchen – for oss det spesielle spisested som vi hadde lest om fra Tron Sørgaard, Rotsund. (Det var ikke spesielt i det hele tatt, men god mat var det).
Vi hadde god tid på mandag. Denice hadde tatt fri og vi spiste lunch på lunchbaren som Randy hadde startet for noen år siden. Det var veldig hyggelig å være sammen med Denice igjen. Håper vi møtes igjen.
Vi hentet Johan Kristian på flyplassen og satte kursen nordover.
Tilbake i Grantsburg ringte vi Gordon igjen. Han var villig til å vise oss rundt igjen. Vi avtalte frokost kl. 08.30 neste morgen som var tirsdag 8. aug. Det ble samme rute. Jo Kristian fikk en nøye beskrivelse av området og byen sammen med Gordon. Han ble en god og nyttig venn for livet. Vi ble også invitert av bibliotekansatte Betty Henrichs - som eide gården etter Ole Paulsson’s dattersønn John. Vi fikk hyggelig mottakelse og omvisning om morgenen da Betty skulle jobbe på biblioteket kl. 10. Huset hadde original arkitektur. Nydelig utskåret treverk, lister osv. Spesielt moro for Jo Kristian og meg å se den gamle låven og fjøset, men som nå var uten dyr. Han tok mange bilder og han og jeg koste oss med fjøslukta.
Vi var kommet til 9. august og hadde fortsatt en del å se over på biblioteket. Betty og Gordon var vellvillige.
Odd Georg hadde på grunn av ganske god tid begynt å fordype seg i Vilhelm Moberg og hans Utvandrer- og innvandrerhistorier. Han hadde for så vidt gjort dette tidligere i Sverige, men han kom nå på at vi måtte være i distriktet hvor Moberg hadde lagt handlingen i romanene. Kartet viste at vi hadde ca en halv times kjøring til byen Lindstrøm! Så vi reiste og fant en liten by hvor alt var tuftet på svensk tradisjon og hovedsakelig svenske innvandrere. Dette ble en hyggelig utflukt og Gordon var med!
Vi hadde kvelden før kontaktet Ritchy Christianson. Hans far Harold Morgan var pleiesønn av Hilda - datter av Ole Paulsen. På grunn av et brev fra Harold Morgan visste vi at han hadde arvet Ole Paulsens reisekiste og den var vi selvsagt spent på å se. Det viste seg at det var en middels stor, nett og pen, brunmalt, tidlig 1800-talls trekiste med buet lokk, jeg antar at den kommer fra Gudbrandsdalen. Ritchy visste ingenting om hvor kista kom fra og ble svært glad og overrasket. Vi fikk en ettermiddag vi aldri vil glemme. Kjempehyggelige mennesker. Selv om vi ikke er i direkte blodslinje, følte vi at vi var det.
Hilda var først gift Estenson, men ble tidlig enke. De hadde en sønn Kenneth som bosatte seg i California, men døde for få år siden. Hans sønn med familie bor fortsatt i California. Det står igjen å kontakte disse særlig ei niese Laina Burckert. Siden Hilda giftet seg med Ole Christianson ble hun stemor til Harold Morgan da han var liten. Gården var preget av Hilda og var spesielt hyggelig med vakker hage og et tuntre plantet av Hilda. Forskjellige dyr gikk omkring. Det var høns, gjess, hester og noen ungdyr for kjøttproduksjon. Veldig idyllisk. Vi kunne nesten ikke bryte opp samværet.
Motellet vi overnattet på fungerte godt i sentrum av Grantsburg og vi fikk tid til å tenke over og studere slektspapirene.
Grytidlig neste morgen, som var torsdag 10. aug. reiste vi til Minnesota og Starbuck, til Wendy og Harold.
For at Jo Kristian skulle få handlet til jentene sine la vi veien først om Alxandria, en liten by litt lengre nord for Starbuck. Det var ganske utrolige forretninger av forskjellig slag; antikviteter, julesaker, leker, klær. Jeg kjøpte noen nydelige små koppestell da jeg ikke kan stå for slike leksaker!
Vel framme hos Wendy og Harold ble vi godt mottatt. Som den amerikaner Jo Kristian er fant han og Harold hverandre. Wendy’s søster Nancy hadde også kommet fra Stillwater. Nancy er lillesøsteren til Wendy og vi har møtt henne like mange ganger som Wendy da hun også kom til Norge i 2003.
Fredag 11. aug. ble vi tatt med på tur til en gård med produksjon av all verdens urter og sunne ting. Vi dro også til Alexandria og et museum for en flott nordisk runesten – The Runestone Museum. Der var også en nydelig avdeling for indianske leksaker, og jeg ble helt fjetret som vanlig er nå jeg ser dukker og leker. Det var en stor samling med perlebroderte og håndsydde dukker med utstyr.
I løpet av fredagen hadde det kommet mange slektninger fra Minneapolis, Zimmerman og Stillwater. Disse holdt hus i motellet i Starbuck. På kvelden samlet vi oss alle til felles middag på hotellet ved sjøen. Da fikk vi møte en del unge vi ikke hadde truffet tidligere. Veldig hyggelig - spesielt for Jo Kristian. Det var igjen program for oss norske med Wendy og Harold med underholdning i en avvigslet kirke: Pope Art med etterfølgende dessert og kaffe på Terrace Mill. Det er et spesielt nydelig sted ved en elv og en gammel mølle. Og selvfølgelig en artig brukskunstforretning!
Lørdag den 12. aug. var dagen vi egentlig hadde kommet for – nemlig det store slektstreffet.
Harold og Wendy hadde planlagt å vise oss mye også denne dagen.
Klokka 12.00 samlet vi oss på Ellertson/Mortenson kirkegården – de som hadde kommet dagen i forveien og de som kom denne dagen. Harold foretok den høytidelige heisingen av det amerikanske flagget først deretter det norske flagget. Den amerikanske ed ble framsagt i felleskap og det var høytidelig sermoni vi fikk ta del i.
Odd Georg fikk i oppdrag å lese Salme 90 – på engelsk. Godt at akkurat han leste for det var en så kraftig prærievind at mye av lyden ble borte, men han hørtes godt. Han var iført en flott hatt han hadde kjøpt på bruktmarkedet i Alexandria. Etter å ha lagt ned blomster reiste Harold, Jo Kristian, Odd Georg, Solveig og jeg videre, resten reiste til Wendy og Harolds hus hvor samlingen skulle foregå.
Vi kjørte rundt Lake Minnewaska og kom til et område som var helt svensk. Vi beså en gammel tømmerstue som var bygget som bolighus, men som også var brukt som sykestue og kirke. Nå var det som kirke. Huset var ca. 4 x 6 meter og hadde en liten hjemmesnekret prekestol. På den ene veggen, i tømmeret – hadde mange skrevet navnet sitt. Det var bare svenske navn! Underlig å se navn på så mange pionerer, hvordan de har dyrket opp prærien og slitt seg fram.
Harold ville også vise fram kirkegården Barsness. En flott kirkegård innrammet av smijernsgjerde og en fantastisk smijernsportal. På innsiden langs alle gjerder var satt opp skulpturer av forskjellig form – mennesker, dyr - hugget i sten. Dette var en rikmannskirkegård beliggende med utsikt over en liten sjø. Personene som var gravlagt hadde også vært betydelig samfunnsengasjerte. Familien er fortsatt betydelige i Starbuck. Men ingen av disse er i vår familie.
Ferden gikk etter dette til den eldste kirkegården i området - fra ca. 1820/30. Det var et lite stykke av jordet – innimellom store jorder - med gravstøtter som var falt ned eller sto skakke. Dette var de aller tidligste emigranter på ville prærien og det var mest svenske navn.
Vel tilbake hos Wendy sto gårdsplassen full av biler. Vi ble mottatt av ca. 45 personer. De fleste var slekt, men ekteparet Bredegen var naboer av Ellertson/Mortenson-kirkegården.
Det ble Pot-lock – masse mat som alle hadde med seg. Varm og kald mat i kjeler og spann. Odd Georg og jeg underholdt – nå også – med norske og svenske viser. Det ble pratet og hilst på – de fleste ukjente, men noen hadde vi møtt hos Denice og Randy.
Wendy hadde ordnet med gevinster og det ble utlodning til inntekt til familiekirkegården og driften der. Dette er vist i en serie bilder fra å være totalt overgrodd til å bli ryddet og beplantet på nytt.
Tiden går fort i hyggelig selskap og tidlig kveld måtte alle si takk for samværet. Vi måtte gå tidlig til ro da vi skulle starte ganske tidlig neste dag.
Den 13. august 2006 var vi nødt til å si takk for oss. Det er ca. 3 timer kjøretur til Minneapolis og flyplassen. Vi måtte regne god tid på grunn av sikkerhetsklarering, levering av leiebilen og tre forskjellige flyavganger.
Det ble mange timer reise, men alt gikk heldigvis bra. Enda har jeg lyst til å reise en gang til!!
Reisehilsener fra Solveig Korseberg
Med hilsen også fra Solveig Dreyer og Odd Georg
De kirkegårdene vi besøkte:
Riverside Cemetery i Grantsburg, Wisconsin
Wood River Baptist Cemetery, Wisconsin